Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Arkiv for kategorien 'Uncategorized'

I dag har jeg fått æren av å bli intervjuet på tv programmet God Morgen Norge på TV2. Vi ble sendt på direkten kl 09:15. Søsteren min og jeg ble intervjuet i forbindelse med temaet mobbing. Alt startet med et blogginnlegg jeg publiserte på bloggen min i 2014. Du kan lese blogginnlegget her. Både jeg og søsteren min har hatt flere artikler i forskjellig aviser. Det har skapt mye engasjement og jeg har fått flere tilbakemeldinger fra mennesker som enten har blitt mobbet selv eller som har vært vitne til mobbing. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg kan få dele et budskap som er så uendelig viktig for meg. Jeg setter også stor pris på at det er så mange som ønsker å dele sine historier med meg, støtter meg og sier de fineste ord. Det som har vært målet mitt med dette er å gjøre mobbingen min til noe godt, jeg vil vise dere mobbeofre at dere ikke er alene, jeg vil få opp øynene til folk og jeg vil at vi mennesker skal bli flinkere til å si ifra!

Dette er et tema jeg ikke kommer til å gi opp. Jeg har fått flere etterspørsler om å holde foredrag på skoler og jeg skal ta dette temaet opp i flere sammenhenger så fort jeg får mulighet. Jeg har også planer om å skrive flere innlegg om mobbingen min ettersom det er så mye å ta opp. Mobbeinnlegget mitt fra 2014 inneholder en brøkdel av hva jeg har opplevd, avisartiklene er basert på blogginnlegget, også intervjuet. Det er så mye mer jeg vil dele med dere, jeg vil holde denne tråden sterk for at dette temaet mobbing ikke blir en »snakkis» her og nå og blir glemt om en liten stund igjen. Jeg kommer ikke til å gi meg uansett hvor mye motgang jeg får. Men alle må ta i et tak om det skal bli en forandring. Ha øynene åpne, bryt inn om dere ser mobbing, eller si ifra! Jeg var en av de mobbeofrene som aldri sa ifra fordi jeg var redd for alle truslene jeg skulle få, derfor bare hopet det seg opp til det en dag ble for mye for meg. Vær så snill å ikke la dette gå for langt for dere dette gjelder, dere er alt for verdifulle!♥

Ønsker dere å se God morgen Norge-intervjuet finner dere det her: http://www.tv2.no/v/1070241/.

aaaaaa

aaaaa
aaa

aa

a

Jeg har valgt å skrive litt om temaet ” Selvtillit”. Vi mennesker kan være utrolig stygge mot hverandre, og presset i å være perfekt er større nå enn det noen gang har vært. Jeg selv sliter med min selvtillit og må absolutt sammenligne meg med alle andre. Jeg tror vi glemmer at vi alle er helt vanlig mennesker med dårlig dager uansett  hvilken status man har. De fleste kjendiser eller modeller vi ser bilder av på nettet har sittet i flere timer under styling og makeup, antageligvis er de også photoshoppet. Vi alle kan se like flotte ut under den samme prosessen. Men skal vi øke selvtilliten vår må vi forandre tankegangen, jeg har samlet noen punkter som forhåpentligvis kan hjelpe.


Tren og kle deg i noe du liker:
Jeg trener nesten aldri, men de få gangene jeg bestemmer meg for å gjøre det, føler jeg meg så mye bedre og lettere. Og hvis jeg kler meg i noe jeg synes er fint, blir jeg automatisk glad og stråler mye mer, noe som alltid er positivt.

Hev deg over kritikk:
Før tok jeg til meg alt av stygge ting folk sa, men nå gjør jeg det faktisk ikke mer. Den største grunnen til at man snakker stygt om andre er sjalusi. Ha heller en sitat du sier høyt inni deg hvis du får en stygg kommentar. ”eks, Jeg er vakker akkurat som jeg er”. Ingen mennesker med vett i hodet rakker ned på andre.

Slutt å sammenligne deg med andre:
Jeg mener at om du slutter å sammenligne deg med andre kan du øke selvtilliten din veldig. Dette er vell det viktigste punktet.

Ha gode og positive venner:
Ikke ta vare på ”venner” som bryr seg om hvordan du ser ut, da kommer du alltid til å ha den følelsen at du må være bra nok.
Ha heller venner som liker deg for den du er, som støtter deg og får deg til å føle deg bra. Det gjelder også kjæreste.

Lev livet:
Husk at livet er kort, du lever ikke evig. Dra på ferie, gjør spennende ting som du kan fortelle til barnebarna dine senere.
Noe du kan være stolt av og glad for at du gjorde. Lag også en kul stil du føler deg vell i. Drit i hva alle andre sier, så lenge du selv synes den er fin, det er det som gjelder.

mee

I det siste har jeg faktisk vært veldig flink til å ikke kjøpe alt jeg ønsker meg. Jeg jobber hardt og er flink til å prioritere pengene mine, men jeg finner stadig vekk ting på nettet som jeg plasserer i min »lille» ønskeliste.
Det selges jo så mye fint nå og det er vanskelig å kontrollere seg. Men så handler det om å tenke langsiktig og finne ut av hva som holder lengst slik at minst mulig blir liggende i kroker og skap. Vil gjerne dele min ønskeliste med dere, kanskje dette også kan gi dere litt inspirasjon til julegaver fremover, hehe!

i wish

 

Jeg har alltid elsket å holde på med hår og sminke, og fra jeg var ganske liten visste jeg allerede hva jeg skulle bli. Min store drøm igjennom livet er å være frisør og makeup-artist. Hår og sminke er de tingene jeg interesserer meg mest for. Jeg har alltid likt å være kreativ og få frem det beste i alle. Jeg elsker å jobbe med farger og lære nye ting. Dette yrket er perfekt for meg og jeg kunne ikke vært mer fornøyd over valgene jeg har tatt. Nå er jeg lærling i en salong i Drammen. Jeg trives kjempegodt og har fått sjansen til å møte nye, fantastiske mennesker.

Jeg er veldig glad i å holde på med crazy colors og synes det er kjempemorsomt når det kommer kunder som ønsker å gjøre noe annerledes med håret. Jeg er ikke så flink til å ta bilder av arbeidene mine, men klarer jo heldigvis å ta noen. Det er så morsomt å se utviklingen og dele bilder og erfaringer med andre.

Ettersom jeg bruker masse tid på jobb og transport, og får derfor lite tid til bloggen, vil jeg gjerne dele litt av arbeidene mine og personlige erfaringer med produkter til dere.

11998977_820223901430063_5086567155920179524_nDenne kunden hadde en lang askeblond ettervekst med gyllent/bleket hår utover. I et prosjekt som dette liker jeg best å bleke håret lysest/hvitest mulig for finere resultat. Men ettersom kunden ville prøve farge uten å bleke håret i forkant så testet vi det ut. Jeg brukte Joico intensity lilla og rosa. Jeg hadde en følelse av at resultatet ikke kom til å bli som ønsket ettersom etterveksten var ubehandlet og veldig kald, mens resten av håret var ganske varmt utover. Dette skulle egentlig være en ombre med lilla dybde og rosa utover, men etterveksten tok til seg kun det rosa i lillafargen og det endte opp med at ombren ble borte, og at hun heller fikk lilla effekter utover, noe jeg faktisk syntes ble veldig kult. Ble veldig fornøyd med resultatet med tanke på utgangspunktet vi hadde. Kjempemorsomt!
17028_743076045811516_4676420492916961478_nHer har jeg bleket håret to ganger (selvfølgelig med olaplex). Deretter brukte vi Joico intensity fargene. Vi satt i den mørkeblå i bunn og deretter blandet den samme fargen med hvit for å få den mer pastellaktig. Ettersom denne kunden har en mer rocket stil klippet vi det litt opp, noe som passet hårfargen og stilen godt!
collageHer har jeg farget en ombre og stusset håret konveks for å få mer form på det. Satt i en kald farge i det øvre håret og deretter jobbet med bleking fra tuppene og oppover. Deretter korrigerte jeg det blonde for å få kaldere farge. Her har jeg også brukt olaplex.
modell1Dette er faktisk min kjære søster som ønsket seg en lang bob og friske opp fargen litt. Jeg satt i noen foliestriper med ettervekstfargen for å få det gjevnere og mer naturlig. Deretter klippet jeg bob, noe hun kledde kjempegodt. Fine søsteren min♥
1798100_508266515959138_1322685208_nDette var faktisk min første fargemodell. Fra hardt behandlet og solbleket hår, til en naturlig og flott brunfarge. Har også klippet av en del cm, klippet opp for at det skal bli mindre tungt og få mer løft og skrådd luggen for å få frem ansiktet. Stor forandring!

Endelig er høsten her! Pene farger, frisk luft, koselige kvelder og deilige klær! Høydepunktet mitt på høsten er oversized gensere og skjerf. Gleder meg hvert år til jeg endelig kan hoppe oppi favorittplaggene mine. Høsten er rett og slett den årstiden som inspirerer meg mest, det er den tiden som gjør meg lykkelig.

Cozy Fall

 

 

cozy fall2

 

Her om dagen kom det en eldre dame kjørende på en elektrisk stol inne på senteret utenfor jobben min. Hun spurte meg vennlig hvor dyrebutikken var, og jeg forklarte at hun måtte kjøre til den andre enden av senteret og ta heisen opp i 2.etg. Jeg så raskt i ansiktet hennes at hun ble litt trist, og deretter fortalte hun meg at hun ikke hadde mulighet til å komme seg inn i heisen og videre til dyrebutikken. Jeg fikk vondt av situasjonen hennes og sa at jeg kunne hjelpe henne.

Jeg fikk med meg ei annen jente på jobben og fulgte damen til den andre enden. Deretter gikk jeg opp og kjøpte det damen trengte. Da jeg kom ned igjen satt hun og ventet, og hun ble kjempeglad da hun endelig hadde fått tak i det hun trengte. Hun takket og var så fornøyd. Hun sa det var sjeldent at folk var så hjelpsomme og dette var fantastisk! Jeg fikk utrolig vondt inne i meg da hun sa at slik hjelp hadde hun aldri fått før. Men det skulle jo bare mangle??!!!

Jeg spurte henne om hun trengte mer hjelp, men det gjorde hun ikke. Hun var så takknemlig og ville betale oss for at vi handlet for henne, noe som jeg synes er uaktuelt. Det er så trist at det skal være slik. Det burde være en selvfølge å hjelpe hverandre og man burde kunne forvente å få hjelp. Og dette uten å få eller gi penger.

Jeg håper alle vi mennesker uansett alder kan bli flinkere til å hjelpe til og ta bedre vare på hverandre. Det er slik verden kan bli til et bedre sted. Vis respekt og vær høflige! Dette gjelder både når det er snakk om eldre og yngre mennesker, og dyr. Uansett religion, hudfarge eller morsmål, vi alle er like innvendig! Vi burde være der for hverandre og hjelpe. Vi er jo tross alt en flokk!!! Og husk man skal være mot andre slik man vil andre skal være med seg…

11800155_795143790604741_6920722325444836744_n

Selv om høsten er her så kan vi fortsatt ha en del fine soldager. Jeg har oppdaget en nettbutikk som selger utrolig fine og sommerlige klær. Jeg skulle gjerne kjøpt alt, men lommeboken min er dessverre ikke full nok. Jeg liker at sommerklær inneholder både blonder, mønster og farger, noe som denne nettbutikken har masse av. Nettbutikken finner du HER.


Som sagt skulle jeg kjøpt alt i butikken, men jeg har prøvd å begrense meg litt og plukket ut mine favoritter.

Fall Men

Jeg er ikke bare glad i å sette sammen klær til kvinner, men også til menn. Høsten er en av mine favorittårstider. Jeg elsker jordfarger, skjerf og flere lag med klær. Nå til høsten synes jeg det er utrolig fint med en nøytral t-shirt med »V»hals under en olaskjorte med et skjerf i halsen. Vil man legge på flere lag synes jeg at en skinnjakke passer perfekt. Hvis man vil ha mindre lag er jo en litt tettsittende genser utrolig fint med et enkelt skjerf til. Disse antrekkene er blant mine favoritter til menn denne høsten. Jeg er utrolig glad i fargene burgunderrød, marineblå, grå og svart, disse fargene skuffer aldri!

Det er endelig høst! Jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er, for jeg elsker høsten så høyt. De flotte fargene ute gleder hjertet mitt. Nå kan jeg gå med strikkegensere og skjerf, noe jeg har gledet meg til i lange tider. Jeg har nok en gammel sjel i en ung kropp. Jeg kan sitte å mimre over ting over lengre tid, det er først da kroppen min slapper helt av. Det er så deilig å sitte i en god stol med en kopp varm te og et deilig pledd mens jeg sitter og ser ut på den fine naturen vi har her i Norge. Jeg er ikke så glad i å lese, men jeg elsker å skrive. Mormoren min ga meg en bok når jeg var liten om hennes barndom og sitt liv. Noe jeg setter utrolig stor pris på, og særlig nå etter at hun har gått bort. Jeg vil gjerne gjøre det samme som henne slik at mine fremtidige barn og barnebarn kan få kjennskap til min historie om mitt liv, på godt og vondt. Tenk så fint å kunne lese slikt når man blir eldre og minnene begynner å falme. For meg er familie alt, jeg setter ingen fremfor dem. Nå skal jeg tenne levende lys, lage toast, drikke te og se på Farmen. Dette blir en utrolig koselig kveld!

 

Jeg har egentlig bestemt meg for å ikke publisere et innlegg som dette. Men på samme tid vet jeg at det er flere som har det som meg, og jeg vil vise disse menneskene at de ikke er alene.

For en stund siden fant jeg ut at jeg ikke levde for meg selv, men for andre. Jeg ville bare dø og komme meg vekk dra denne verden. Presset til å være vellykket og bli akseptert var alt for stort. Fra jeg var liten var jeg en av de uheldige som ble plukket ut til å bli hakket på. Først ble jeg mobbet for å snakke rart, men da jeg sluttet å snakke så ble jeg mobbet for det også. Jeg ble også mobbet for utseendet mitt, og for hvert år som gikk ble mobbingen bare verre og verre. Etter mange år var ikke reaksjonen min å gå og gråte i skjul lenger, det var forsøk på selvskading og selvmord. Både jeg og mamma kontaktet lærere, rektor og andre som kunne hjelpe meg angående mobbingen, men vi ble ikke hørt. Jeg ble ikke tatt på alvor på noen slags måte, jeg var helt hjelpeløs.

I en veldig ung alder begynte jeg å gå i oversize klær for å gjemme meg, slik at ingen skulle legge merke til meg. Jeg husker så godt da jeg startet i 5.klasse og fant ut at jeg ville på shoppingtur med mamma. For første gang på mange år fant jeg en bluse jeg syntes var veldig fin og feminin. Mamma kjøpte denne blusen til meg og jeg var overlykkelig. Jeg gledet meg for første gang til å gå på skolen for å vise mitt nye antrekk. Da jeg møtte opp på skolen så alle rart på meg. Jeg visste ikke om det var positivt eller negativt, men håpet så klart på det beste. Da timen var over kom det en gutt i klassen som sa at i dag var jeg ekstra stygg, og slike kommentarer fortsatte ut dagen. Etter den dagen har jeg aldri brukt samme bluse, jeg hater den rett og slett.

I 8.klasse begynte jeg å dra hjem i friminuttene. I tillegg til å miste mine beste venner så samlet nesten hele kullet seg foran meg og ropte ut de styggeste ting. Selvom ikke alle deltok så sto de på samme side. Noen lo, mens andre sto der kun for å få alt med seg. Ingen var på min side, trøstet meg eller stoppet det. Jeg løp hjem og en time senere ringte mamma og sa hun hadde fått telefon fra læreren min som sa jeg hadde skulket. Jeg sa aldri til mamma grunnen til jeg dro, jeg syntes det var utrolig flaut og skammet meg. Dette er en av de verste opplevelsene jeg har hatt, for det var da jeg innså at jeg virkelig ikke klarte mer. Jeg lette etter alt i huset som kunne ta livet mitt. Men selvmordsforsøkene ble aldri vellykkede. Slik holdt det på i mange år.

I 9.klasse skulket jeg i flere måneder. Det var fordi jeg sluttet å spise. Det startet med å sulte seg, deretter mistet jeg matlysten og det ble en vane for meg å ikke spise. Jeg ble utrolig slapp og var sengeliggende i flere måneder før jeg klarte å lære meg opp til å spise normalt igjen. Jeg er ikke 100% frisk, det er vanskelig for meg å kjenne sultfølelsen på samme måte som jeg gjorde før. Det er også lett for meg å spise for mye fordi jeg heller ikke alltid kjenner følelsen av å bli mett. Men med god støtte fra mamma klarte jeg å spise mat til riktig tider. Mamma har kjempet hardt for meg i alle disse årene, uten henne hadde jeg ikke kommet noen vei. Mamma fikk meg til å bytte skole i 10.klasse. Endelig skulle livet mitt forandre seg helt, jeg skulle endelig starte helt på nytt. Men de »gamle» mobberene ga seg ikke, de begynte å kontakte visse folk i den nye klassen min og jeg fikk en del stygge kommentarer av visse personer på den nye skolen. Det endte opp med at jeg ikke åpnet meg for de som faktisk likte meg for den jeg var, noe som jeg nå i ettertid angrer utrolig på at jeg ikke gjorde.

1.vgs fikk jeg mange nye venner,  det var endelig lettere å komme i et helt nytt og annerledes miljø. Men en dag kom det ei dame som prøvde å få forskjellig elever til å fortelle en liten historie til hele skolen. Jeg var en av de som ble plukket ut. Jeg skulle snakke litt om mobbingen min, men istedenfor å si at det var meg jeg pratet om så latet jeg som det var en venn av meg. Mens jeg sto foran hele skolen med skjelven stemme og fortalte den vonde historien var det to fra den forrige skolen min som satt og lo, de prøvde å latterliggjøre meg foran klassene sine. De sa jeg pratet om meg selv og alt var så utrolig teit. Den dagen fikk jeg masse positiv tilbakemelding, men det eneste jeg klarte å tenke på var kommentarene fra disse to menneskene.

2.vgs var et utrolig bra år. Jeg kom i en herlig klasse og ble akseptert, for første gang. Jeg fikk 3 gode venner som jeg er sikker på jeg kommer til å ha livet ut. Men jeg fikk flere kommentarer og spørsmål hvorfor jeg alltid var så hyper og glad av enkelte elever og andre rundt meg. Jeg svarte at jeg bare var sånn, men sannheten er at det var en slags maske jeg la over det triste ansiktet og den knuste sjelen. Jeg måtte overdrive for at ingen skulle mistenke noe, for det var slik jeg prøvde å starte et nytt liv. Jeg bruker fortsatt den samme masken, men ikke like ofte. Jeg føler det er nå sinnet og aggresjonen kommer. Jeg vil skrike, banne, slå, og så falle på kne i tårer. Følelsene mine styrer meg, jeg klarer ikke alltid å kontrollere meg selv.

Jeg er veldig sliten av å være usikker på meg selv, det går utover jobben min, fritiden min og alle jeg er glad i. Nå får jeg hjelp til å prate ut om alle de vonde opplevelsene med ei hyggelig dame, det er veldig til hjelp og jeg anbefaler alle som ikke har det bra til å ta kontakt med en profesjonell. Det er veldig tungt i starten, for da skal man fortelle om fortiden sin og følelsene blir dratt opp igjen. Men for hver gang føles det lettere og lettere. Men en positiv ting med alt dette er at hvis ikke alt dette hadde skjedd hadde jeg ikke vært den jeg er i dag. Smerten har bygd meg sterk, gjort meg mer forståelsesfull og omsorgsfull. Jeg har flere erfaringer enn mange på min alder har og jeg vet hvordan jeg skal håndtere de fleste saker.
Jeg er også veldig glad for at mamma og resten av min familie har vært der for meg og vært støttende i alle disse årene. Uten dem hadde jeg ikke klart meg så bra som jeg gjør nå.