Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Arkiv for januar 2017

Da jeg våknet opp i dag hadde jeg fått flere meldinger fra mennesker som jeg ikke kjenner. Det inneholdt oppmuntringer og andres vonde historier.
Jeg setter alltid pris på slike meldinger. Men jeg skjønte ikke helt hvorfor det var så mange som sendte meg meldinger på nøyaktig samme tid.
Først da en person sendte meg et bilde av en artikkel i Dagbladet fikk jeg klarhet i dette.
Det kom litt som en overraskelse, men selvfølgelig var det en utrolig hyggelig overraskelse! Jeg ønsker virkelig av hele mitt hjerte at andre der ute skal få øynene opp for denne problematikken som ødelegger så mye av folks liv. Og hvis min historie kan være til hjelp så har jeg nådd mitt mål. Mobbing kan medføre at liv går tapt og det er ekstremt viktig å ta tak i situasjonen. Ikke bare tomt prat, men handling som gir resultater!

Artikkelen kan dere lese HER

Nå er det en stund siden jeg blogget sist og det har skjedd en del siden den tid. Jeg kan endelig kalle meg frisør med svennebrev. Det er utrolig deilig å ha et yrke man kan lene seg på mens man videreutdanner seg, som jeg gjør. Jeg ble også kontaktet av Se og Hør som ønsket å treffe meg. Møtet resulterte i hele 3 sider i romjulsbladet deres. Jeg er utrolig stolt av å ha klart å nå så og si hele Norge med mitt budskap, og jeg har hatt Maria ved min side hele veien.
Jeg vil gjerne dele en liten tekst Maria har skrevet.


Den 09.11.2014 / 23:05 skrudde min søster Rebekka på motet og trykket på postknappen. Hun postet et innlegg på bloggen som to år senere skulle nå hele Norge. Hun delte noe som satt langt inne, som var så ekstremt sårbart, hennes tragiske mobbehistorie.

Det har vært en ren pine og plage for min søster å bli mobbet, og for meg som en søster på sidelinjen uendelig trist å se det vonde klassekamerater utsatte henne for. Min fantastiske, omsorgsfulle søster som ikke gjorde en flue fortred.

Jeg kjenner meg forbannet, på dere mobbere der ute, som pinte min søster nesten til døden. Dere holdte på å bli drapsmenn alle sammen. Mobbing kan skjære så mye dypere enn en kniv. Jeg har levd i håpet om at disse mobberne skulle vokse av seg sin ufyselige, ondskapsfulle oppførsel, men det at ikke en eneste sjel har bedt om unnskyldning enda, sier vel sitt.

I Rebekkas klasse var det som om de hadde hierarkier. Noe som jeg tror er tilfelle på flere skoler. Enkelte i klassen oppfører seg som konger og dronninger som bestemmer over resten. Hvem som skal få tittelen «kul» og hvem som får tittelen «taper». Min søster fikk stempelet taper ganske tidlig. Men hvem var vel de til å bestemme? Jeg tror at vert enkelt menneske som har gått på skolen skjønner hva jeg mener med konger og dronninger. Og dette må vi ha slutt på. Alle er like mye verdt, og har like stor rett til å bestemme.

Enkelte mennesker må komme ut av sin overfladiske boble å forstå at med tiden er det ikke hvem som har den dyreste merkevesken som har noe verdi i hvem du er, eller hva du kan oppnå i livet. Mobbing kan skje hvem som helst, jeg tror det er snakk om tilfeldigheter, men også ting som sjalusi, at man har ulike interesser, penger og at ikke alle aksepter folk som kjører sin egen stil og står for den de er. Til tider har jeg tenkt på hvordan vi mennesker ville vært mot hverandre om vi alle var blinde.

Etter flere avisartikler og et besøk i God morgen Norge, står det om Rebekkas mobbehistorie i Se og Hør i dag 27. desember. Vil anbefale alle til å lese dette. Helt fantastisk at Rebekka får hjulpet enda flere ved å være åpen om det vonde og sårbare.

♥ Skrevet av Maria Winther ♥