Jeg har lenge følt at det er noe galt, men jeg har bare ikke visst hva det feiler meg. Jeg er ofte kvalm, svimmel, slapp, har hukommelsestap, stiv nakke, oppkast, og søvnproblemer. Jeg sliter psykisk og får ofte negative tanker. Først så trodde jeg dette var en sykdom som jeg måtte utredes for, men det er først nå jeg har forstått at jeg er for stresset og kroppen min sier rett og slett stopp.

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal sette ord på ting. Jeg har alltid stilt alt for høye krav til meg selv og stresser unødvendig mye. Nå er jeg i slutten av utdanningen min og den store »svenneprøven» står for tur. Det er så mye som skal forbredes og det er denne prøven som avgjør om jeg kan kalle meg »ferdig utdannet frisør». Jeg kjenner at tiden før svenneprøven tar knekken på meg, den gjør meg nervøs og ofte syk. Jeg kjenner meg skuffet over meg selv når jeg ikke kan prestere slik som jeg ønsker, dette dreper selvtilliten min sakte men sikkert.

Jeg husker den tiden jeg gikk på skolen fikk jeg også flere slike anfall, alt handlet om å prestere. Innleveringer, karakterer, foredrag, prøver, osv. Det tok aldri slutt. Ikke nok med det, men man skulle også ha et sosialt liv. Når skal man få tid til alt, og når skal man kunne slappe av? Ferier, helger? Nei… For i løpet av denne »fritiden» får man faktisk oppgaver som skal fullføres og leveres inn så fort skolen starter igjen. Mange tenker sikkert at vi ungdommer er late, men tvert i mot. Det er en grunn til kroppen sier stopp, og det skal man ta hensyn til. Vi mennesker er forskjellige, og noen sliter mer psykisk enn andre. Noen ganger trenger man en liten pause for å kunne bli sterkere. 10402549_911091665676619_5261901931291992552_n