Det er endelig høst! Jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er, for jeg elsker høsten så høyt. De flotte fargene ute gleder hjertet mitt. Nå kan jeg gå med strikkegensere og skjerf, noe jeg har gledet meg til i lange tider. Jeg har nok en gammel sjel i en ung kropp. Jeg kan sitte å mimre over ting over lengre tid, det er først da kroppen min slapper helt av. Det er så deilig å sitte i en god stol med en kopp varm te og et deilig pledd mens jeg sitter og ser ut på den fine naturen vi har her i Norge. Jeg er ikke så glad i å lese, men jeg elsker å skrive. Mormoren min ga meg en bok når jeg var liten om hennes barndom og sitt liv. Noe jeg setter utrolig stor pris på, og særlig nå etter at hun har gått bort. Jeg vil gjerne gjøre det samme som henne slik at mine fremtidige barn og barnebarn kan få kjennskap til min historie om mitt liv, på godt og vondt. Tenk så fint å kunne lese slikt når man blir eldre og minnene begynner å falme. For meg er familie alt, jeg setter ingen fremfor dem. Nå skal jeg tenne levende lys, lage toast, drikke te og se på Farmen. Dette blir en utrolig koselig kveld!